Middelhavs diett vist å forlenge eldre liv
En studie av eldre voksne av forskere i Italia antyder at oppskriften på et lengre liv er å følge et middelhavsdiet.
Mange studier har allerede hyllet fordelene for helsen og levetiden ved middelhavsdietten, men få har fokusert på eldre mennesker.
Den nye forskningen har kommet fra I.R.C.C.S. Neuromed Mediterranean Neurological Institute i Italia og består av to deler.
Den første er en studie som fulgte 5 200 personer i alderen 65 år og eldre i omtrent 8 år.
Den andre er en analyse som la til data fra flere andre studier, og brakte det totale antallet eldre individer evaluert til 12.000.
I en artikkel om funnene som nå inneholder i British Journal of Nutrition, beskriver forskerne hvordan de fant ut at eldre hvor matinntaket best samsvarte med et middelhavskosthold, levde lengst.
Første studieforfatter Marialaura Bonaccio, en epidemiolog ved I.R.C.C.S. Neuromed, forklarer at mens de visste "at middelhavsdietten er i stand til å redusere risikoen for dødelighet i befolkningen generelt," visste de ikke om dette også kunne være tilfelle for eldre mennesker "spesielt".
Hun og hennes kolleger observerte også at det var et "dose-respons" forhold mellom diett og overlevelse hos eldre: jo nærmere dietten var en middelhavs, jo lenger overlevelse.
Funnene støtter ideen om at adopsjon eller videreføring av et middelhavsdiett kan hjelpe eldre mennesker med å "maksimere deres muligheter for å overleve," konkluderer de.
Vurdering av middelhavsdietten
Forskere begynte å definere middelhavsdietten på 1960-tallet da de sammenlignet spisevaner og hjerterisiko hos mennesker som bor i Hellas og Sør-Italia med de som bor i Nord-Europa og USA.
Etter hvert som flere og flere studier har blitt gjort, har forskjellige definisjoner av hva som utgjør et middelhavsdiett oppstått. Selv om det er noen forskjeller, legger de generelt vekt på følgende kjernekomponenter:
- høyt inntak av vegetabilske matvarer som bladgrønnsaker og andre grønnsaker, nøtter, frukt, pulser, hele frokostblandinger og olivenolje
- moderat forbruk av fisk, meieriprodukter, kjøtt og rødvin
- lavt inntak av egg og søtsaker
For sine undersøkelser brukte Bonaccio og kollegaer en 10-punkts middelhavs diett score (MDS) basert på en som har blitt brukt til å studere greske befolkninger.
MDS vurderer inntak av forskjellige matvarer og også forholdet mellom umettet og mettet fett i dietten.
En MDS på 0 betyr minimal overholdelse av et tradisjonelt middelhavsdiett, mens en score på 9 betyr maksimal overholdelse.
Studiens funn
I den første delen av studien analyserte teamet sammenhengen mellom overholdelse av middelhavsdietten og overlevelse hos 5200 personer i alderen 62 som bodde i Molise-regionen i Sentral-Italia. Folket hadde blitt rekruttert til Moli-sani-prosjektet i løpet av 2005–2010.
Formålet med Moli-sani-prosjektet var å sette opp en studiepopulasjon som var atskilt fra de som vanligvis finnes i helsestudier, som har en tendens til å fokusere på Nord-Europa og USA.
Forskerne fant at det over en 8,1 år median oppfølgingsperiode, for hver ettpunkts økning i MDS, var en assosiert reduksjon i dødsrisiko fra: alle årsaker, koronararteriesykdom, cerebrovaskulære sykdommer og sykdommer som ikke skyldes kreft eller kardiovaskulære årsaker.
I den andre delen av studien søkte forskerne i databaser etter andre lignende studier som hadde undersøkt sammenhenger mellom middelhavsdietten og dødeligheten hos eldre mennesker.
De fant seks studier som samsvarte med kriteriene deres, og de la dataene fra disse til dataene de hadde fra Moli-sani-kohorten. Dette ga en stor mengde data om 11 738 personer.
Analyse av de samlede dataene viste et lignende mønster som de tidligere resultatene. En ettpunkts økning i MDS var knyttet til rundt 5 prosent reduksjon i dødsrisiko fra alle årsaker.
Videre avslørte en analyse av samlede data fra tre av studiene et "invers lineært dose-respons-forhold."
Kommenterer funnene sine, forklarer forskerne at maten som ser ut til å tilby mest beskyttelse i middelhavsdiet er høyere inntak av enumettet fett, som i jomfruolivenolje, og "moderat inntak av alkohol, helst under måltider."
Bonaccio bemerker at mens de betraktet "ernæring som helhet", var det interessant å se maten som "bidrar til den" drivende "effekten av middelhavsdiet."
"Våre data bekrefter det som allerede har blitt observert i en rekke epidemiologiske og metabolske studier, nemlig at et moderat forbruk av alkoholholdige drikker, hvis det settes inn i en middelhavsmatskontekst, er en beskyttende faktor for helsen vår."
Marialaura Bonaccio
