Brystkreft: Innovativ pille kan hjelpe diagnosen
Mange kvinner med godartede brystmoduler eller kreft som går langsomt gjennomgår unødvendige prosedyrer fordi dagens diagnostiske metoder ikke kan skille mellom skadelige og godartede svulster. En eksperimentell ny pille kan endre det.
Ifølge sentrene for sykdomskontroll og forebygging (CDC) mottok 236 968 kvinner og 2141 menn i USA, det siste året som det foreligger komplette data for, en brystkreftdiagnose.
Men i mange tilfeller er det vanskelig å skille mellom ondartede og godartede svulster, eller mellom former for kreft som utvikler seg raskt og de som er så sakte å utvikle at de ikke vil påvirke noen alvorlig i løpet av livet.
Videre kan tett brystvev noen ganger komme i veien for å lokalisere og diagnostisere eksisterende svulster, som kan forbli uoppdaget i lang tid.
Og mangel på klarhet når det gjelder den første diagnosen kan føre til at helsepersonell henviser pasienter for videre prosedyrer, noe som kan være invasivt og kan være unødvendig. Så hva om det var en bedre og mer nøyaktig måte å diagnostisere brystkreft på - en som ville eliminere stresset og kostnadene ved behandlinger som kanskje ikke en gang kommer pasienten til gode?
Forskere fra University of Michigan i Ann Arbor har nå utviklet en pille som, når den er inntatt, fungerer som et molekylært bildebehandlingsmiddel, slik at spesialister kan få mer presis informasjon om plassering og type svulster.
Sikrere, mer presist diagnostisk verktøy
"Vi bruker 4 milliarder dollar per år på diagnose og behandling av kreft som kvinner aldri vil dø av," bemerker lederforsker Greg Thurber.
Men, legger han til: "Hvis vi går til molekylær bildebehandling, kan vi se hvilke svulster som må behandles."
Forskergruppen har så langt gjennomført en eksperimentell studie på mus som har gitt lovende resultater. En detaljert redegjørelse for forskernes funn er nå publisert i tidsskriftet Molekylær farmasi.
P-pillen utviklet av Thurber og kollegaer har et spesielt "fargestoff" som markerer svulster ved å reagere på et molekyl som er tilstede i tumorceller, blodkarene som fremmer tumorvekst og betent vev.
Dette "fargestoffet" blir synlig under infrarødt lys, som lett kan trenge gjennom og "skanne" kroppen uten å utsette den for noen av risikoen som ligger i røntgeneksponering, for eksempel DNA-mutasjoner.
Når den er absorbert i kroppen, avslører denne markøren ikke bare nøyaktig hvor tumorer er plassert, men gir også informasjon om typen av svulst ved å gjøre de forskjellige molekylene som finnes på overflaten av tumorceller synlige.
Dette kan hjelpe spesialister til å skille mellom ondartede og godartede knuter, samt vurdere typen kreftsvulst.
Når vi snakker om andre fordeler som en infrarød fargebærende pille vil gi pasienter, bemerker Thurber og teamet også at det er et sikrere diagnostisk verktøy enn lignende, injiserbare infrarøde fargestoffer. Det, forklarer de, er fordi noen individer kan ha alvorlige bivirkninger på disse injiserbare midlene.
En utfordrende oppgave
Mens piller som leverer makromolekyler til svulster er utviklet av andre forskerteam, har disse til slutt vist seg å være ineffektive i kliniske studier.
Mange utfordringer står i veien for å designe et medium som effektivt omgår kroppens inngangsporter til blodet, for å levere kjemiske midler der det er behov for det.
Når det gjelder fargestoffbærende piller, er hindringene spesielt komplekse, som Thurber bemerker:
“For å få et molekyl absorbert i blodet, må det være lite og fettete. Men et bildebehandlingsmiddel må være større og vannløselig. Så du trenger stikk motsatte egenskaper. ”
Faktisk, den nåværende diagnostiske pillen “piggybacks” om utformingen av et kreftmedisin som ikke klarte det gjennom fase II kliniske studier.
Selv om det terapeutiske middelet dessverre ikke viste seg å være effektivt, var sammensetningen av pillen ideell for å føre makromolekyler til blodbanen, slik at de kunne "finne veien" til eksisterende svulster.
"[P-pillen utviklet i den nåværende studien] er faktisk basert på et mislykket medikament," forklarer Thurber. "Det binder seg til målet, men det gjør ingenting, noe som gjør det perfekt for bildebehandling."
I denne proof-of-concept-studien jobbet forskerne med en musemodell for brystkreft, og de var glade for å merke seg at pillen fungerte som den skulle, og leverte det infrarøde fargestoffet til de aktuelle svulststedene og markerte nodulene.
Dette betyr at makromolekylet i pillen var i stand til å overleve det sure miljøet i magen; dessuten ble den ikke "spylt ut" av leveren, og til slutt lot den passere inn i blodstrømmen og gjøre sitt tiltenkte arbeid.
