Mennesker kan lære nye fremmede ord mens de sover
Nyere forskning avslører for første gang at folk kan lære ny informasjon mens de sover.
Forskere vet allerede at søvn konsoliderer læring av ny informasjon som vi tilegner oss under våkenhet.
Nå foreslår forskere ved Universitetet i Bern i Sveits at læring også kan finne sted under dyp søvn eller langsombølge.
I en studie som finnes i tidsskriftet Nåværende biologi, viser de hvordan assosiasjoner med nye fremmede ord kan oppstå i visse faser av langsombølgesøvn.
Mye søvnforskning gjelder prosesser som stabiliserer og konsoliderer minner som dannes i perioder med våkenhet.
Det er nå betydelig bevis på at avspilling under søvn styrker minner og legger dem inn i den tidligere ervervede kunnskapsbutikken i hjernen.
Studieforfatterne bemerker at mange anser det som umulig at læring kan finne sted under søvn fordi ”søvn mangler bevisst bevissthet” og den nødvendige hjernekjemi og aktivitet.
I tillegg har studier som har undersøkt søvnlæring hos mennesker gitt motstridende resultater.
Læring på dagtid lur
Forskerne ble fascinert av spørsmålet: Hvis søvntilstanden styrker et "minnespor" som dannes under våkenhet, hvorfor kan ikke søvntilstanden i seg selv danne et minnespor som varer til våkenhet?
Ved hjelp av elektroencefalogrammer (EEG) registrerte de hjernebølgeaktivitet hos 41 friske mannlige og kvinnelige frivillige mens de tok en lur på dagtid og mens de gjennomgikk påfølgende minnetester.
I løpet av luret hadde frivillige også hodetelefoner i øret der forskerne spilte opptak av mange verbale ordpar.
De utformet hvert ordpar slik at det ene ordet var et kjent, morsmålsord mens det andre var et sammensatt "pseudoword".
For eksempel parret de ordet "hus" med pseudowordet "tofer". I et annet par var det velkjente ordet "kork", og pseudordet var "aryl."
Etter luren gjennomgikk de frivillige en test av sine "søvnformede foreninger."
Testen ga dem tilfeldige prøver av pseudordene. Ved hver presentasjon måtte de si om objektet ordet beskrevet kunne passe inn i en skoeske eller ikke.
Resultatene viste at størrelsesklassifiseringen av pseudordene var bedre enn tilfeldighetene hvis "den akustiske presentasjonen av det andre ordet i et par under søvn gjentatte ganger traff en pågående langsom bølgetopp."
Timing av koding er nøkkelen
Langsombølge eller dyp søvn er det mest fordelaktige stadiet for å konsolidere minner som dannes i den våkenhetsperioden som går foran den.
Når hjernen går inn i tregbølgesøvn, synkroniserer cellene gradvis aktiviteten deres. De faller inn i et mønster som veksler hvert 0,5 sekund mellom korte perioder med universell aktivitet og inaktivitet. Perioder med aktivitet vises som topper på EEG.
Forskerne fant at de frivillige bare kodet sammenhengen mellom et søvnspilt, kjent, morsmålsord og dets pseudoword under to forhold.
Den første tilstanden var repetisjon av ordparet, og den andre betingelsen var at den akustiske presentasjonen av det andre ordet måtte falle sammen med en aktiv fase med langsombølgesøvn.
Med andre ord var de frivillige bedre i stand til å klassifisere “tofer” som for store til å passe inn i en skoeske hvis de hadde hørt ordparet “house-tofer” flere ganger, og det andre ordet hadde skjedd mens hjernecellene var i en aktiv fase med langsom bølgesøvn.
Den første studieforfatteren Marc Züst, Ph.D., sier at de også observerte at henting av søvnlærte ord under testen falt sammen med aktivitet i hippocampus og språkområder i hjernen. Hippocampus spiller en nøkkelrolle i hukommelse og læring.
Dette er de samme hjerneområdene som er aktive når læring skjer under våkenhet.
"Disse hjernestrukturene ser ut til å formidle hukommelsesdannelse uavhengig av den rådende bevissthetstilstanden - bevisstløs under dyp søvn, bevisst under våkenhet."
Marc Züst, Ph.D.
